De varmebevarende materialene i dagens soveposer er av gåsedun, andedun eller syntetisk fiber. De klassiske vattposene fra 1970-tallet har heldigvis blitt byttet ut med bedre og mer funksjonelle materialer. Varmebevaringsprinsippet fungerer imidlertid på samme måte; fyllet i posen fanger opp luften som kroppen din varmer opp. Både dun og syntetiske fibre har sine fordeler og ulemper.

Dunet som brukes i soveposer, er et biprodukt fra kjøttindustrien og består av det indre isolerende fjærvevet fra gjess eller ender. Dunsoveposer har generelt høyere varmekapasitet i forhold til vekten sammenlignet med soveposer laget av syntetisk materiale. Dette betyr at en dunsovepose veier mindre enn en syntetisk pose selv om de har den samme temperaturangivelsen.

Dunsoveposer kan også komprimeres mye mer, men siden dun er et naturlig materiale, er det også dyrere enn syntetisk fôr. Kvaliteten på dunene måles i fillpower og blandingsforhold dun vs. fjær. Desto høyere fillpower (spenst i dunene) desto bedre. For eksempel så vil en gåsedunspose med 850 fillpower i 90/10 (90 % dun, 10 % fjær), ha en vesentlig bedre vekt/varmeforhold enn en andedunspose i 650 fillpower i 80/20 (80 % dun 20 % fjær). Fill Power over 500 regnes som god kvalitet, over 550 som svært god kvalitet og over 750 som utmerket kvalitet. Det fineste dunet kommer vanligvis fra Øst-Europa, og Fill Power 900+ er den beste verdien som er mulig å oppnå.

Dunsoveposer er svært følsomme og former seg etter kroppen på grunn av dunets spenst. Dermed reduseres også risikoen for lommer med kald luft.
En ulempe med dunsoveposer er at de ikke varmer når de blir våte. De bør heller ikke oppbevares sammenpakket når du kommer hjem etter turen.

Marmot bruker bare dun av ypperste kvalitet i produktene sine for å holde deg varm sesong etter sesong. Høy kvalitet og ansvarsfull produksjon. Marmot har et meget strengt dunprogram. Dunet er kun høstet fra fugler som allerede er slaktet til matproduksjon. Alle Marmots dunleverandører må følge strenge regler for dyrevelferd.

Ulempen med en dunsovepose i forhold til en syntetisk sovepose er at dunsoveposer mister noen av eller alle sine isoleringsegenskaper når de blir våte. Det er grunnen til at du må holde dunsoveposen din så tørr som mulig. Dersom dunsoveposen blir våt, vil det også ta ganske lang tid å tørke den skikkelig. En annen ulempe med dunsoveposer er at de normalt koster mer enn syntetiske soveposer. Imidlertid veies dette ofte opp av mye lengre levetid. Dersom du tar vare på utstyret ditt, vil du ha en dunsovepose i ca. 10-15 år.

Syntetisk stoff er kunstfiber som er fremstilt som hule tråder, eller ørsmå rør for å holde bedre på luften og minske vekten. Mesteparten av soveposene som selges i dag er syntetiske. Syntetisk er rimeligere enn dun, mister ikke all isoleringsevne når det blir vått og er bra for allergikere. Samtidig kan ikke syntetisk komprimeres like mye som dun, er noe tyngre, stivere enn dun og legger seg ikke så godt til kroppen. Plusset er at syntetiske fibrer ikke "synker sammen" over tid. En stor fordel med soveposer laget av syntetisk materiale, er prisen, og du får mye varmebevaringsevne for pengene. De kan vaskes i vaskemaskin og oppbevares sammenpakket. Sist, men ikke minst bevares varmebevaringsevnen selv om soveposen blir våt. Ulempene er at vekten til en syntetisk pose er høyere og at de tar opp mer plass i sammenpakket form. En syntetisk pose er stivere i materialet enn dun, slik at lommer med kald luft kan dannes mellom kroppen og innerfôret hvis posen er for stor. Den utvider seg ikke på samme måte som en dunsovepose gjør. Det er viktig å velge riktig størrelse for å få så god komfort som mulig, og dette gjelder spesielt for syntetiske soveposer.

KORT OPPSUMMERT:

• Allergikere kan reagere på dun, det er sjeldent tilfelle ved bruk av kunstfiber. 
• Er du i mot produkter fra dyr, er kunstfiber tingen. 
• Skal du overnatte i ett veldig fuktige klima, bruker man kunstfiber. 
• Er du på jakt etter en billig pose, velg kunstfiber. 
• Bakdelen er at det ikke lar seg komprimere.
• Vekten er ikke spessielt lav.
• Det er ikke like komfortabelt som dun. 

Det skal sies at det ikke bare er en type kunstfiber. Fiberne lages, som med dun, med mange grader av forskjellige kvaliteter.

Takket være sin evne til å holde på formen selv etter lang tids bruk er de syntetiske fiberne et utmerket alternativ til dun. De syntetiske fiberne tåler også fukt bedre, og de beholder sine termiske egenskaper også etter at de har blitt fuktige.
Ulempene med disse soveposene i forhold til våre dunsoveposer er at de har større volum og veier noe mer.

Alt stoff i posen må være pustende slik at kondens ikke skaper fuktighet. Noen soveposer har anti-glistoff på undersiden slik at den ikke skal gli av liggeunderlaget. Noen ytterstoff tåler litt vann, men ikke regnskurer. Du kan ha et regntett yttertrekk utenpå posen, men husk på at det må være pustende for å unngå kondens. Et slikt trekk vil øke komforttemperaturen med 5-7 grader.

Soveposens viktigste rolle er å isolere, slik at du hodler deg varm.  Mellom deg og soveposen får du et lag av stillestående luft. Dette luftlaget, som er er varmet opp av kroppsvarmen din, danner en barriere mellom deg og uteluften. Jo kaldere det er ute, desto tykkere og mer kompakt må posen være for å kunne holde på det varme luftlaget. Det er heldigvis ikke slik at du må gjette deg til hvor varm du kan forvente at en sovepose er. 1. januar 2005 kom nemlig en ny europeisk standard (EN13537) for hvordan man måler temperatur av soveposer. Den nye standarden krever at man måler 4 verdier.

1. KOMFORTTEMPERATUR (COMFORT TEMPERATURE T-COMFORT)
   Denne grensen angir nedre temperaturgrense hvor en forventer at en standard kvinne skal kunne sove komfortabelt. I tillegg passer denne verdien ofte for uerfarne soveposebrukere.

2. NEDRE GRENSE-TEMPERATUR (LIMIT TEMPERATURE T-LIM) 
   Denne grensen angir nedre temperaturgrense hvor en forventer at en standard mann skal kunne sove komfortabelt.

3. NEDRE EKSTREMTEMPERATUR (EXTREME TEMPERATURE T-EXT)Denne grensen angis som en temperaturgrense hvor potensiell farlig nedkjøling kan oppstå etter noe tid (eksempelvis 6 timer) for en standard kvinne.

4. MAKSIMUMTEMPERATUR (MAXIMUM TEMPERATURE T-MAX) 
   Denne grensen angir øvre temperatur for hvor en standard mann kan sove komfortabelt uten å svette.

De to første verdiene (T-comfort og T-lim) er de viktigste ved valg av sovepose. 

Til tross for den nye standarden EN-13537 bruker produsentene fortsatt den eldre sesongangivelsen i modellbeskrivelsene for å gjøre det lettere for forbrukerne. Her gir vi noen retningslinjer for hvordan du kan bruke sesongbenevningene.

• 1-sesong-soveposer er først og fremst for sommerbruk. Vanlig komforttemperatur er rundt 5–9 grader Celsius.
• 2-sesong-soveposer er beregnet for sen vår og tidlig høst. Vanlig komforttemperatur er rundt -1–4 grader Celsius.
• 3-sesong-soveposer er beregnet for kjøligere vår-og høstnetter med temperaturer mellom -9 og 0 grader Celsius.
• 4-sesong-soveposer er beregnet for vinternetter på fjellet. Det finnes ekstremsoveposer med komforttemperatur for menn ned til -32 grader Celsius, men mer vanlig er temperaturer rundt -15 til -9 grader Celsius.

En sovepose som passer til din personlengde, vil isolere bedre og være mer komfortabel. Er soveposen for kort, vil dunet i fotenden trykkes flatt, og posen vil isolere dårligere. Er posen for lang, vil du ikke klare å varme opp all luften like godt.  Merk at en vinterpose gjerne bør være minimum 10 cm. lengere innvendig enn personlengden din.
Det finnes egne soveposer for damer. Disse finnes i kortere lengder, og har som regel ekstra varme rundt føtter, hofter og bryst.

LENGDER: 
De fleste produsenter baserer seg på mål ut i fra fot. En sovepose som er 6” er 182,8 cm. Dette oversettes av de fleste som 180/185cm. Dette er personlengden, ikke soveposelengden. De mest brukte målene på lengde er:

• 5’6 = 170,6 cm
• 6’0 = 182,8 cm
• 6’6 = 201,1 cm

Man kan slå sammen to poser hvis en pose har venstreåpning og en annen høyreåpning. Så lenge to soveposer, en høyre- og en venstreversjon har samme type og størrelse glidelås kan de kobles sammen. Innenfor samme merke er det vanlig at produsenten bruker samme glidelås på alle soveposer, men dobbeltsjekk om du er usikker. Det finnes desverre ingen standard mellom de ulike produsentene, slik at det er ikke garantert at to poser med ulik produsent kan kobles sammen. Verken soveposen eller glidelåsen behøver å være like lange, men det er en fordel at glidelåsene har samme lengde.
Vær oppmerksom på at når to soveposer kobles sammen øker volumet i posen, og nakkelukkingen vil ikke fungere optimalt. Dette gjør at soveposene ikke vil ha de samme temperaturgrensene som når man bruker en enkel pose alene (soveposene vil bli kaldere selv om man deler kroppsvarme). I tillegg vil det bli åpning i hodeenden, slik at man mister mer varme ut av posen.

Når du kommer hjem fra tur, husk å lufte og tørke posen. Soveposer bør lagres hengende eller liggende ute av trekket. Ikke bruk kompresjonstrekket for oppbevaring. Da synker fibrene sammen mye fortere og den mister isolasjonsevne. Kompresjonstrekkene er til transport. Med enkelte poser følger det med et oppbevaringstrekk som fungerer bedre, men aller helst: lagre posen hengende!